Now Reading
Skal man gifte seg med en fra hjemlandet eller..?

Skal man gifte seg med en fra hjemlandet eller..?

Ekteskap er en seriøs ting. Det er utrolig mange som ikke tenker langsiktig og bare lar følelsene ta kontroll og går etter skjønnhet eller penger, noe som gjør at det ender opp med at begge går bort fra hverandre selv om dem har fått barn sammen.

Det var ca 20 år siden..

Etter en av mine radio programmer fikk vi en telefon fra en lytter. Showen den dagen handlet om ekteskap med en fra «back home», fra hjemlandet. I showet snakket jeg om plussene og minusene ved å bli gift med en person som var oppvokst i en annen kultur, uansett om vedkommende er din fetter/kusine så var det mye jeg la frem den dagen.

Vedkommende sa at det begynner å bli litt vanskelig hjemme siden det er fullt mulig familien hennes får en eller annen fra pakistan for henne. Hun hadde ikke noe imot det men mente at hun heller vil gifte seg med en muslim fra norge. Når jeg spurte hva får henne til å se på det som en vanskelig ting så nevnte hun at familien og kastesystemet som familien hennes følger.

Det er fullt mulig de av dere som ikke er pakistanere ikke kommer til å skjønne det men jeg fikk med meg at flere afrikanske land også har et sånn system der ene personen fra en viss kaste ikke kunne gifte med den andre siden de var enten for «høy» eller «lav» i status i forhold til dem. Vel det er nesten samme tankegang for de fleste i Pakistan også.

Vi har noen visse kaster som ikke gifter, eller helst vil ikke gifte med noen andre kaste selv om vedkommende er Muslim og praktiserende. I noen tilfeller går de så langt at dem vil heller gifte sønnen eller datteren med noen i familien kun fordi det det er fetteren/kusina til barnet. Ingen andre krav stilles.

Hva er egentlig noen av de tingene som dukker opp?

For det første så er jenta/gutten oppvokst i norge, med alle de opplevelsene, erfaringene så får de med seg en person som har kommet fra en kultur som er helt motsatt. Man kan jo si at vedkommende i hjemlandet har jo fått med seg at «wife to be» jobber sent og går på skolen osv osv. Kanskje han går på en av de moderne universitetene osv. Men det er lettere for vedkommende å si «Jeg har ikke noe imot det» når han ikke bor med henne enda. Jeg har sett folk som er til og med oppvokst i norge som kan skape en scene så våre brødre i hjemlandet har ikke monopol på akkurat det.

Men er gutter/jenter her i landet noe bedre?

Alle er forskellige. Jeg har hørt om jenter som gifter med en fra hjemlandet og er utrolig lykkelig, mens det er flere som ble skilt innen de første månedene/årene fra da de sa JA til hverandre. Alle er forskjellige og jeg føler at alle foreldre bør sitte sammen med barna når de er giftklare for å se hva dem er interessert i og hva vil dem gjøre videre i livet.

Det hjelper ikke å lime dem fast med en person som tenker helt motsatt på utrolig mange temaer og situasjoner.

See Also

Jeg mener at man må være realistisk nok til å la begge snakke sammen mens en av foreldrene er til stede. Så kan dem snakke om planer videre i livet som får dem til å tenke at «Det er denne personen jeg vil være gift med» – og ikke bare gifte dem sammen fordi dem er i slekt.

Snakk om økonomi, om planer videre i livet, planer om hva den ene vil lære barna sine, deres favoritt sahaba, noen hendelser som gjorde inntrykk på dem fra livet til Profet Muhammad fvmh, hva tenker dem om kona jobber, eller ikke jobber at han tar seg av alt som har med økonomi å gjøre.

Lista er lang men du skjønner hva jeg vil frem til.

La barna deres som er giftklare forstå seriøsiteten av å være gift, så at dem skjønner at det er halve deen’en/troen deres.

View Comments (0)

Leave a Reply

Your email address will not be published.